Til venstre ser vi et eksempel på en øyepeketavle med et 2×3 grid og piktogrammer. Disse kommer i utallige variasjoner, er lett tilgjengelige og kan individuelt justeres etter ønsker og behov. Bildet er konstruert med kunstig intelligens for ikke å bryte regler om opphavsrett.
Til høyre er et bilde av en annen type øyepeketavle, e-tran-tavle, som er konstruert for å stave ord. Akkurat denne versjonen ble utviklet av Anette Diesen. Følg gjerne linken ved å trykke på navnet hennes her. Tavlen, og prinsippet for hvordan den brukes, er viktig for å forstå noe av logikken som ligger til grunn for den teknologiske siden av dette prosjektet. Dette blir forklart i detalj senere. Bildet, eller representasjonen av tavla, er brukt med tillatelse.
Over ser vi et bilde av bokstaveringstavla fra siden som vender mot kommuniksjonspartneren. Det som ikke vises på dette bildet er en rektangulær åpning i midten av tavla hvor man ser ansiktet til den som skal stave. Vi skal nå gå gjennom hvordan tavla brukes.
Her ser vi en av de originale bruksanvisningene fra 2001.
BRUKSANVISNING
Du holder plata mellom deg og brukeren i samme plan som brukerens ansikt. La denne siden vende mot deg selv. Du skal se øynene til brukeren midt i hullet. Avstanden fra brukerens ansikt til plata er omtrent som vanlig leseavstand. Dere starter med å se på hverandre gjennom hullet i plata.
- Du spør: Gruppe? (Hvilken gruppe står bokstaven i?) Brukeren fester blikket på bokstaven hen velger, og holder blikket der. Du ser brukerens blikkretning gjennom hullet i plata. Merk deg hvilken gruppe som pekes ut. Brukeren ser tilbake på deg.
- Du spør: Farge? (Hvilken farge har bokstaven?) Brukeren fester blikket på det fargefeltet som har samme farge som bokstaven. Nå vet du hvilken farge bokstaven har. Fra før vet du hvilken gruppe den står i. Si bokstaven høyt, slik at brukeren får vite at du har oppfattet den.
Neste bokstav pekes ut på samme måte. Skriv bokstavene ned etter hvert hvis det er vanskelig å huske dem.
Ord med w, z eller x staves lydrett. Tegnet for nytt ord brukes både som ordskiller og til å avbryte staving av ord ved feil eller misforståelser.
© Anette Diesen 2001.
Tlf/Faks: [Skjult i bildet]
I begynnelsen er denne fremgangsmåten fin å holde seg til. Videre skal vi se på hvordan man etter hvert kan øke hastigheten på kommunikasjonen hvis forholdene ligger til rette for dette. Det er imidlertid veldig viktig å huske på at innholdet i, og kvaliteten på kommunikasjonen er det viktige, ikke hvor fort det går. Alt dette er veldig situasjonsavhengig, og selvfølgelig avhengig av hvem som skal uttrykke seg.
Jeg kommer i fortsettelsen å bruke forkortelsen KP for «kommunikasjonspartner» Dette er den personen som kommuniserer med brukeren av øyepeketavlen.
Avhengig av brukerens kommunikasjonsutfordringer, kan man justere hastigheten på stavingen. I kommunikasjon med personer som kun har fysiske utfordringer, men fortsatt god kontroll på øyebevegelsene sine, kan stavingen resultere i et tempo som er sammenlignbart med vanlig tale. Dette er avhengig av den aktuelle kommunikasjonspartneren, og innebærer at denne har tatt seg tid til å lære plasseringen av bokstavene på tavla. Dette kan vi kalle automatisering, og er direkte overførbart fra for eksempel «touch-metoden» for maskinskriving eller den «gamle» metoden å skrive meldinger på mobiltelefoner på:
T9 (Predictive Text): Dette var den første store «smart-revolusjonen». Her trengte man bare å trykke én gang på hvert tall, og så gjettet telefonen hvilket ord du mente. Hvis man skulle skrive «Hei», trykket man bare 4-3-4. Det krevde litt tillit til teknologien, og av og til foreslo den helt feil ord (forgjengeren til dagens autokorrektur-frustrasjon).
Det er bemerkelsesverdig å tenke på at mange klarte å skrive lynraske meldinger i lomma eller under pulten uten å se på skjermen i det hele tatt. Sånn kan vi tenke at det å lære seg disse metodene for automatisering ikke er noe som er forbeholdt noen få, men er noe de fleste kan lære seg.
Det er også naturlig at jo bedre man kjenner hverandre, jo bedre/raskere kan man kommunisere. Selv om det for flyten sin skyld noen ganger kan være riktig at KP antisiperer/forutser (prediktive språkferdigheter) hva brukeren ønsker å si, er det viktig at det fortsatt er brukeren som snakker, og ikke tolken. Her er det viktig at KP følger med og at bruker og KP samarbeider om for eksempel bruk «nytt ord»- feltet som i bruksanvisningen over.
Nå har vi kommet til et punkt som er viktig. Vi skal se på nye måter eller perspekttiver å se på øyepeketavlen på. Sånn som tavla er konstruert er det slik at:
Hver bokstav har sin unike kombinasjon av blikkposisjoner eller «felt» på tavla. For eksempel har bokstaven «b» kombinasjonen «feltet øverst til høyre + feltet øverst i midten» Dette er den eneste kombinasjonen som gir bokstaven «b» Jeg setter her inn et nytt bilde av tavla, slik at det blir lettere å følge med:
Perspektivet er altså at hvis vi ser at hvert felt (gruppe) med bokstaver er en miniatyr av hele tavla, kan vi tenke at vi har en snarvei rundt fargekodingen. Fargekodingen er veldig nyttig, men hvis vi hopper over dette for nå, ser vi en annen måte å «oppfatte» posisjonene på. Når vi «oversetter» i hodet vårt at E, J, O, U, Å alltid er nede til venstre og kobler dette til vår kunnskap om at den eneste forskjellen er «gruppa», kan vi bruke dette til å oppfatte og lese hvilken bokstav som staves.
Nedenfor ser vi en representasjon av hver bokstav på tavla og tilhørende kombinasjon av blikkposisjoner. Vi kan kalle dette for «øyepekealfabetet» til denne tavla. Legg merke til at bokstavene A, G, M, T og Å har en prikk eller liten sirkel som indikerer at blikket må falle to ganger på samme felt/knapp, og at dette betyr at brukeren som staver holder blikket på feltet lenger når disse bokstavene skal staves. Dette er fordi det er vanskelig å se «to ganger etter hverandre på samme sted» Dette er noe man må avtale eller ha en forståelse for sammen med brukeren av tavla.
Etter at vi har gått gjennom disse «perspektivene» er det viktig å si at man selvfølgelig må øve ved å snakke med brukere av tavla, og at man må gjøre noe egeninnsats.
Å øve alene på øyepeketavle kan gjøres på flere enkle måter:
1.
Sett deg alene med en øyepeketavle og gjør deg kjent med plasseringen av bokstavene. De er alfabetisk plassert og følger derfor rekkefølgen vi alle kjenner. På den siden vi som KP ser, er plasseringen av bokstaver speilvendt, men dette kan vi allikevel følge relativt lett.
2.
Med tavla foran seg, tenk på et ord, og se på bokstavene som skal staves. Etterhvert vil det gå mye lettere.
3.
Øv på en blank flate. For eksempel kan man se på et tv som er avskrudd. Dette representerer den rektangulære flata som er tavla. Så kan man bruke prinsippet for tavla: Eksempel: «A»= øverst til høyre-hold blikket. «B»= øverst til høyre-øverst i midten. Det å øve med selve prinsippet er en meget god øvelse og vil fort merkes både av den man snakker med og av en selv. Begynn enkelt, og varièr etter hvert slik at man dekker alle bokstavene.
4.
Øv uten tavle, med forestillingevnen din. Visualiser tavla eller et rektangulært felt og «se» bokstavene. Dette er mer naturlig for noen som har øvd slik før, men er noe de fleste kan lære seg.
5.
Bruk appene som er på «øyestyring.no», nettstedet du er på akkurat nå. Disse er i utvikling og vil bli bedre etterhvert. Den som per i dag er mest aktuell er: Litt mindre teit app 1